Feil pris i nettbutikken: når må butikken selge til prisen som sto der?

Nettbutikken slipper å levere til feil pris hvis du forsto eller burde forstått at prisen var feil, etter avtaleloven § 32. Er prisen troverdig, står butikken langt svakere. Avgjørende er hva en vanlig kunde ville trodd.

Om nettbutikken må levere til feil pris, avhenger av ett spørsmål: Forsto du, eller burde du ha forstått, at prisen var en feil? Avtaleloven § 32 sier at den som ved en skrivefeil eller lignende feiltakelse har gitt en erklæring med et annet innhold enn ment, ikke er bundet hvis mottakeren «innsaa eller burde innse» at det var en feil. En TV til 1 299 kroner som alle andre selger for 12 990, er et klart eksempel. Et par hodetelefoner til 1 999 i stedet for 2 499 midt i en salgsuke, er det ikke.

Regelen er den samme i butikk og på nett, og den gjelder selv om du har fått en ordrebekreftelse. Det avgjørende er ikke når avtalen ble inngått, men hva du hadde grunn til å tro da du trykket «kjøp».

Regelen i avtaleloven § 32

Paragrafen er over hundre år gammel og skrevet i gammel rettskrivning, men innholdet er enkelt. Den beskytter den som har gjort en feil, men bare når den andre parten forsto eller burde forstå feilen. Den som i god tro tror på et tilbud, er beskyttet. Den som ser at noe er galt og prøver å utnytte det, er ikke det.

Ved siden av kommer § 33: Et løfte binder heller ikke hvis det ville være i strid med «redelighet eller god tro» å holde den andre parten til det, ut fra forhold du kjente til. Den brukes sjeldnere i prisfeilsaker, men peker i samme retning. Kjøper du ti eksemplarer av en vare fordi du skjønner at prisen er feil, er det vanskelig å påstå god tro.

Legg merke til at det er butikken som påberoper seg feilen. I praksis må butikken derfor kunne vise at prisen faktisk var feil – for eksempel hva varen kostet før og etter, og hva som skjedde i systemet.

Hva avgjør om du «burde forstått»?

Det finnes ingen fast prosentgrense. Vurderingen er konkret, men disse forholdene trekker i hver sin retning:

Et regnestykke viser forskjellen. TV-en til 12 990 kroner som legges ut til 1 299, er satt ned med 90 prosent – det er et tall som får de fleste til å stusse. Hodetelefonene til 2 499 som selges for 1 999, er satt ned med 20 prosent. Det er et helt vanlig tilbud, og det er vanskelig å se hvordan en kunde skulle forstått at det var en feil.

Ordrebekreftelsen avgjør ikke saken

Mange tror at butikken er bundet så snart ordrebekreftelsen er kommet. Det stemmer ikke uten videre. E-handelsloven § 12 pålegger nettbutikken å sende en elektronisk bekreftelse på at bestillingen er mottatt, uten ugrunnet opphold. En slik automatisk kvittering sier i seg selv bare at bestillingen er kommet fram. Om e-posten i tillegg er en aksept av kjøpet, avhenger av hva som står i den og i kjøpsvilkårene.

Viktigere er at spørsmålet ofte ikke avgjør noe. Avtaleloven § 32 gjelder også etter at en avtale er inngått: Er prisfeilen så åpenbar at du burde forstått den, er butikken ikke bundet, selv om du har fått både bekreftelse og faktura. Er prisen derimot troverdig, blir spørsmålet om avtalen var inngått da butikken kansellerte, desto viktigere. Det avhenger av kjøpsvilkårene og av hva butikken skrev til deg, og er ofte det partene krangler om. Ta vare på alle e-poster fra bestillingen.

Mange nettbutikker har et vilkår om at de kan kansellere ordren ved «åpenbare prisfeil». Et slikt vilkår gir dem ikke mer rett enn loven allerede gir. Er vilkåret formulert så vidt at butikken kan kansellere enhver ordre den angrer på, kan det være urimelig overfor forbrukere, og uklare vilkår skal tolkes til din fordel (avtaleloven § 37). Les mer om urimelige avtalevilkår.

Når butikken kansellerer: dette har du krav på

Er butikken ikke bundet av prisen, faller kjøpet bort. Du skal ha tilbake alt du har betalt, og du har ingen plikt til å betale mellomlegget opp til riktig pris. Butikken kan tilby deg varen til riktig pris, men du bestemmer selv om du vil ha den.

Har du betalt og pengene ikke kommer, bør du reagere raskt. Har du betalt med kredittkort eller delbetaling, kan du ha krav mot kortutsteder eller betalingsselskapet, og bankene har strenge frister for å melde inn slike krav. Hvordan det fungerer, står i artikkelen om innsigelse ved kredittkjøp.

Er varen allerede sendt og du har mottatt den, er situasjonen mer uoversiktlig. Hvis butikken mener du burde forstått at prisen var feil, vil den kreve varen tilbake eller at du betaler riktig pris. Sørg for at alt skjer skriftlig, og ta ikke varen i bruk før saken er avklart.

Når prisen var troverdig: slik står du på kravet

Mener du at prisen ikke var åpenbart feil, må du si fra skriftlig og raskt. Skriv kort hvorfor du ikke kunne forstå at prisen var feil, og be butikken levere som avtalt:

Jeg bestilte [vare] til [pris] kroner 12. november 2026, ordrenummer [nummer]. Dere har kansellert ordren med henvisning til prisfeil. Prisen var 20 prosent under ordinær pris, dere hadde en salgskampanje på nettsiden samme dag, og jeg hadde ingen grunn til å tro at prisen var feil. Jeg mener dere er bundet av avtalen etter avtaleloven § 32, og ber om at varen leveres til avtalt pris innen 14 dager.

Legg ved skjermbilde av produktsiden, kampanjebanneret og ordrebekreftelsen. Uten skjermbilder står du med ditt ord mot butikkens logg, og det er butikken som sitter på prishistorikken.

Svarer ikke butikken, eller står den på sitt, kan du sende saken til Forbrukertilsynet for mekling. Det koster 269 kroner (per 2026). Gjelder saken kjøp av en vare, kan den deretter gå til Forbrukerklageutvalget, som koster 1 345 kroner og gir et vedtak med virkning som dom hvis ingen av partene går til søksmål innen én måned. Vurder om beløpet forsvarer innsatsen: Ventetiden var 5–6 måneder for mekling og 15–17 måneder i utvalget i september 2026.

Prisfeil i fysisk butikk

Står det 49 kroner på hyllekanten og kassen slår inn 79, gjelder det samme prinsippet. Det finnes ingen egen regel om at butikken alltid må selge til hylleprisen. Er hylleprisen troverdig, har du gode argumenter for å få den, og det koster lite å be om det i kassen. Er det åpenbart at skiltet står under feil vare, kan butikken nekte.

Butikkene har samtidig plikt til å informere om prisene slik at kundene lett kan se dem (markedsføringsloven § 10). Gjentatte avvik mellom hyllepris og kassepris, eller «prisfeil» som lokker kunder inn uten at varen egentlig selges til den prisen, kan vurderes som villedende prisopplysninger etter markedsføringsloven § 7. Det er ikke noe du får penger for selv, men du kan tipse Forbrukertilsynet gratis. Se hva som regnes som villedende markedsføring.