Forsinkelsesrente: når du kan kreve rente, og hvordan du regner den ut

Betaler ikke motparten i tide, kan du kreve forsinkelsesrente – 12,25 prosent i året fra 1. juli 2026. Renten løper fra forfallsdagen, eller fra 30 dager etter at du sendte et skriftlig påkrav. Det gjelder også når det er bedriften som skylder deg penger.

Forsinkelsesrente er den renten du kan kreve når et pengekrav ikke blir betalt i tide. Satsen er 12,25 prosent i året fra 1. juli 2026, og den fastsettes på nytt hvert halvår. Renten løper fra forfallsdagen hvis den var avtalt på forhånd. Var det ikke avtalt noen forfallsdag, løper den fra 30 dager etter at du sendte et skriftlig påkrav med oppfordring om å betale (forsinkelsesrenteloven § 2). Du regner den som hovedstol × sats × antall dager / 365.

Reglene gjelder begge veier. Mange tenker på forsinkelsesrente som noe bedrifter krever av kundene, men en forbruker som venter på en refusjon, et forskudd som skal tilbakebetales eller en erstatning, har akkurat samme rett.

Når begynner renten å løpe?

Med avtalt forfallsdag: fra forfallsdagen. Står det på fakturaen eller i avtalen at beløpet skal betales 15. mai, løper renten fra da.

Uten avtalt forfallsdag: fra 30 dager etter at du har sendt et skriftlig påkrav med oppfordring om å betale. Det er typisk situasjonen når en bedrift skylder deg penger: Du har hevet et kjøp og krever kjøpesummen tilbake, en håndverker har tatt betalt for arbeid som aldri ble gjort, eller et flyselskap skylder deg kompensasjon. Så lenge du ikke har sendt et påkrav, løper det ingen rente.

To detaljer i loven er lette å overse:

• Påkravet kan sendes på e-post eller annen elektronisk kommunikasjon bare dersom skyldneren uttrykkelig har godtatt det. Har du ikke en slik aksept svart på hvitt, er et brev i posten det sikre valget.
• Det skal ikke betales forsinkelsesrente hvis forsinkelsen skyldes forhold på din side – for eksempel at du ikke har oppgitt kontonummeret pengene skal betales til.

Jeg viser til hevingen av avtalen 14. april 2026 og krever tilbakebetalt forskuddet på 18 500 kroner. Beløpet bes innbetalt til konto [kontonummer] innen 14 dager. Betales det ikke, vil jeg kreve forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven og vurdere å sende saken til forliksrådet.

Satsen – og hvordan den fastsettes

Forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår, med virkning fra 1. januar og 1. juli, som Norges Banks styringsrente på det tidspunktet tillagt minst åtte prosentpoeng (§ 3). En ny sats gjelder også for krav som allerede var forsinket. Et krav som forfalt i 2025, får altså 12,25 prosent for dagene etter 1. juli 2026.

Neste endring kommer 1. januar 2027. Satsen står i en egen forskrift som fastsettes hvert halvår, og i fotnoten til § 3 i forsinkelsesrenteloven på Lovdata.

Slik regner du ut forsinkelsesrenten

Formelen er enkel: hovedstol × rentesats × antall rentedager / 365 (366 i skuddår). Det regnes ikke rente på renten. Rentedagene er dagen etter at renten begynte å løpe, til og med betalingsdagen – i praksis differansen mellom de to datoene. Loven sier ikke hvor mange dager et år har, men 365 dager er fast praksis.

Går perioden over et satsskifte, deler du den opp og regner hver del med sin sats.

Eksempel: forskudd som ikke ble betalt tilbake

Du sendte et skriftlig påkrav om tilbakebetaling av 18 500 kroner 1. mars 2026. Det var ikke avtalt noen forfallsdag, så renten begynner å løpe 30 dager senere, 31. mars. Pengene kommer 30. september 2026.

Med dagens sats koster forsinkelsen skyldneren rundt 6,21 kroner per dag på dette beløpet. Det er ikke mye i seg selv, men i en sak som trekker ut i halvannet år, blir det fort flere tusen kroner. Og det gir bedriften en grunn til å betale framfor å vente.

Søstersiden vår Forsinkelsesrente.net har en egen gjennomgang av dagtelling og dagrente, med bakgrunnen for 365-dagersregelen og hvordan dagene fordeles når satsen endres midt i perioden.

Når skyldneren er en forbruker

Er det du som skylder penger som privatperson, har loven noen ekstra regler som beskytter deg (§ 4):

• Forsinkelsesrenten kan settes ned hvis du hadde rimelig grunn til å holde betalingen tilbake – for eksempel fordi du reklamerte på en mangel.
• Kreditor kan ikke kreve andre gebyrer eller gjennomsnittsberegnede tap enn det inkassoloven tillater. Hvor mye det er, står i klage på inkassokrav.
• Reglene kan ikke fravikes i avtale til skade for deg.
• Standardkompensasjonen for inndrivingskostnader – 430 kroner fra 1. juli 2026 – kan ikke kreves av en forbruker.

Har du holdt tilbake betaling fordi du mener varen eller tjenesten har en mangel, gjør du lurt i å si fra skriftlig hvorfor. Da står du sterkere hvis kreditor senere krever full forsinkelsesrente.

Avtalt rente og tap ut over renten

Løp det allerede en avtalt rente før betalingsplikten inntrådte – typisk et lån – kan kreditor velge å fortsette med den avtalte renten i stedet for forsinkelsesrenten (§ 3 tredje ledd). Har du et større tap enn det forsinkelsesrenten dekker, kan du kreve erstatning for det i tillegg, men da må tapet dokumenteres, og det vurderes ut fra partenes forhold og omstendighetene.

Ta med renten når du klager

Renten kommer ikke av seg selv. Den må kreves, og den må være med i påstanden når saken går videre:

• I forliksklagen: «… med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra [dato] til betaling skjer». Mangler renten i påstanden, får du den ikke. Se forliksklage steg for steg.
• I klagen til en nemnd: Forbrukerklageutvalget er for eksempel bundet av partenes krav og påstander. Krever du bare hovedstolen, er det det du får. Se Forbrukerklageutvalget.
• I stevningen til tingretten: samme formulering som i forliksklagen.

En dom som gir deg forsinkelsesrente, gir deg rett til den satsen som til enhver tid gjelder, fram til betaling. Du trenger ikke få en ny dom når satsen endres. Betaler ikke motparten, tar namsmannen med renten når du begjærer utlegg.

Når bedriften sier at den ikke betaler rente

Svarer bedriften at den «ikke betaler renter på refusjoner», eller at renter bare gjelder fakturaer, er svaret enkelt: Forsinkelsesrenteloven gjelder pengekrav på formuerettens område, med mindre noe annet er avtalt eller bestemt i lov (§ 1). En refusjon etter en heving eller et tilbakebetalingskrav er et vanlig pengekrav. Vis til § 2 og datoen for påkravet ditt.

Står det i bedriftens vilkår at den ikke betaler renter, hjelper loven deg: Et vilkår som utelukker renter ved forsinket betaling, alltid skal anses urimelig når avtaleloven § 36 anvendes (§ 4 a). For det meste vil det være enklere å ta med renten i kravet og la forliksrådet eller nemnda ta stilling til den.

Gjelder saken et krav bedriften har godtatt, men ikke betalt, kan det være aktuelt med inkasso av eget krav.