Pressens Faglige Utvalg (PFU) – slik klager du på omtale i mediene

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager på aviser, nettaviser, radio, TV og podkaster som er tilknyttet Norsk Presseforbund. Det er gratis å klage, fristen er seks måneder fra publisering, og et medium som felles, må publisere uttalelsen – men PFU gir ingen erstatning.

Er du omtalt i en avis, en nettavis, et TV-innslag eller en podkast på en måte du mener bryter med god presseskikk, kan du klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Det koster ingenting, du trenger ikke advokat, og klagen sendes på et nettskjema. Fristen er seks måneder fra publiseringen. Du må som hovedregel være omtalt eller direkte berørt selv – å bli provosert som leser er ikke nok.

PFU er ikke en domstol og ikke et offentlig organ. Det er pressens eget selvdømmeorgan, opprettet av Norsk Presseforbund. Utvalget vurderer om mediet har brutt de etiske reglene i Vær Varsom-plakaten. Blir mediet «felt», må det publisere PFUs uttalelse og merke saken på nett. Penger får du ikke.

Hvilke medier du kan klage på

PFU kan behandle klager på alle redaktørstyrte medier som er tilknyttet Norsk Presseforbund. Et «medium» er her en virksomhet som publiserer innhold og er styrt av en redaktør: en avis, en TV-kanal, en radiokanal, en podkast. Du kan også klage på innlegg redaksjonen har lagt ut i sosiale medier.

Det betyr også at mye faller utenfor. En privatperson som skriver om deg på Facebook, en blogg uten redaktør eller en influenser med egen kanal er ikke underlagt PFU. Heller ikke en ren reklamekampanje, med mindre problemet er at reklamen er forkledd som journalistikk i et medium som er tilknyttet ordningen.

Reglene PFU dømmer etter

PFU legger Vær Varsom-plakaten til grunn. Plakaten ble først vedtatt i 1936 og er revidert mange ganger. Alle som klager, må peke på konkrete punkter de mener er brutt. Disse punktene er særlig aktuelle for den som selv er omtalt:

Punkt 4.14 er ofte kjernen når noen føler seg uthengt: De som utsettes for sterke beskyldninger, skal så vidt mulig få svare på de faktiske påstandene i samme sak. Ble du ikke kontaktet før en artikkel som anklaget deg for svindel, er det et konkret punkt å bygge klagen på. «Artikkelen var ensidig og urettferdig» er det ikke.

Prøv redaksjonen først

Du er ikke pålagt å kontakte redaksjonen før du klager til PFU, men det lønner seg ofte. Plakaten sier at feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig (4.13), og at den som er angrepet, skal få tilsvar snarest mulig (4.15). En e-post til den ansvarlige redaktøren med en presis påpekning – hva som er feil, hva som er riktig, og hva du ber om – gir ofte raskere resultat enn en klagesak som tar måneder.

Til ansvarlig redaktør. I artikkelen «[tittel]» publisert [dato] står det at jeg ble sagt opp for underslag. Det stemmer ikke; arbeidsforholdet ble avsluttet etter avtale, se vedlagte sluttavtale. Jeg ble ikke kontaktet før publisering. Jeg ber om at opplysningen rettes, og at jeg får et tilsvar, jf. Vær Varsom-plakaten 4.13–4.15.

Retter ikke redaksjonen, har du det skriftlig – og da har du også et bedre grunnlag for klagen. Tips om hvordan du gjør en slik henvendelse kort og presis, står i slik skriver du en god klage.

Hvem kan klage – og innen når?

PFU behandler klager fra personer, organisasjoner, bedrifter, institusjoner og myndigheter som er direkte berørt av omtalen. Klager du på vegne av noen andre, må du legge ved skriftlig samtykke fra dem. Gjelder saken en virksomhet du ikke leder selv, trenger du samtykke fra ledelsen. Klager uten samtykke blir avvist.

Det finnes to unntak der alle kan klage:

• Integritet og troverdighet (plakatens kapittel 2), for eksempel når skillet mellom journalistikk og reklame er uklart.
• Barn under 15 år. Hvem som helst kan klage, men bare etter punkt 4.8. Klager du som forelder for ditt eget barn under 15, kan du vise til andre punkter også. Barn over 15 må selv klage eller gi skriftlig samtykke, også når foreldrene klager.

Fristen er seks måneder fra publiseringstidspunktet. PFU kan fravike den bare når det foreligger særlig tungtveiende grunner. Ble artikkelen publisert 10. april 2026, må klagen være inne innen 10. oktober 2026. Er saken oppdatert eller publisert på nytt senere, er du på den sikre siden om du regner fristen fra første gang den sto på trykk eller nett.

Slik skriver du klagen

Klageskjemaet på presse.no har fem steg og lagrer det du skriver underveis. Selve klageteksten kan være på høyst 4 500 ord, men den bør være mye kortere. Den bør svare på to spørsmål: Hvorfor mener du at redaksjonen har brutt god presseskikk – med henvisning til konkrete punkter – og hvorfor er publiseringen problematisk for deg?

Legg bare ved dokumentasjon av fakta: skjermbilder av artikkelen med dato, e-posten der du ba om retting, dokumenter som viser at en påstand er feil. Sekretariatet kan avvise irrelevante vedlegg. Hvordan du samler og ordner slike bevis, står i dokumentasjon og bevis i klagesaken.

Slik behandles klagen

Sekretariatet i Norsk Presseforbund sjekker først om klagen oppfyller de formelle kravene. Deretter går den ett av to spor:

• Forenklet behandling: Mener sekretariatet at det åpenbart ikke er brudd, skriver det en innstilling til PFU uten at mediet blir bedt om å svare. Begge parter får innstillingen før PFU tar stilling.
• Full behandling: Mediet får klagen og oppfordres til å finne en minnelig løsning med deg. Innen én uke skal mediet si om det forsøker. Blir dere enige, avsluttes saken. Hvis ikke har mediet to uker på seg til tilsvar, du får én uke til en replikk, og mediet én uke til en sluttreplikk.

Deretter lager sekretariatet en innstilling. Et sammendrag av partenes syn publiseres i PFU-basen før møtet, og møtene er åpne og strømmes. Du kan be om anonym behandling hvis åpenhet blir en særlig stor belastning, eller personlige forhold må beskyttes. Det er generalsekretæren i Norsk Presseforbund som avgjør det. Mediet og PFU får uansett alltid vite hvem du er.

Utvalget har sju medlemmer: to redaktører og to journalister fra mediene, og tre fra allmennheten.

Hva du kan oppnå – og ikke

PFU konkluderer med at mediet enten har brutt eller ikke har brutt god presseskikk. Uttalelsen er endelig og kan ikke ankes eller påklages.

Blir mediet felt, skal det publisere PFUs uttalelse i sin helhet snarest mulig, og i en tilpasset versjon der bruddet skjedde, slik at den når flest mulig. Den felte publiseringen skal merkes på nett, slik at alle som finner den senere, ser at den brøt god presseskikk. Mer enn det skjer ikke. Det er ingen bøter, og PFU kan ikke pålegge mediet å slette saken eller betale deg noe.

Vil du ha erstatning eller oppreisning, er det domstolene som gjelder. Skadeserstatningsloven § 3-6 a gir rett til erstatning for uaktsomme ærekrenkende ytringer, og § 3-6 for krenkelse av privatlivets fred – men ytringen kan være berettiget etter en avveining mot ytringsfriheten. En slik sak er noe helt annet enn en PFU-klage, med kostnadsrisiko og behov for advokat. Er du usikker på om det kan være aktuelt, se hva en advokat koster og om rettshjelpsforsikringen din kan dekke det.

PFU er heller ikke riktig sted når problemet ikke er journalistikk. Er det en offentlig myndighet som har utlevert opplysninger om deg, eller en bedrift som har publisert noe, gjelder andre regler – se for eksempel klage til Datatilsynet ved brudd på personvernet. Er du usikker på hvilket organ som passer saken din, gir oversikten over klagenemndene en pekepinn.

Kontaktinformasjonen ble kontrollert i september 2026. Sjekk Norsk Presseforbunds side før du sender inn; klagen leveres på nettskjemaet der.