Finansklagenemnda inkasso (Inkassoklagenemnda)

Mener du at et inkassoforetak har krevd for mye salær eller brutt inkassoloven, kan du klage til Finansklagenemnda Inkasso – den tidligere Inkassoklagenemnda. Nemnda avgjør kostnadene, ikke om du skylder selve beløpet.

Finansklagenemnda inkasso (FinKN Inkasso) er nemnda du går til når du mener et inkassoforetak har brutt inkassoloven: sendt for korte frister, krevd salær det ikke hadde rett til, eller drevet inn et krav du hadde bestridt. Nemnda het tidligere Inkassoklagenemnda og er i dag en av fem nemnder under Finansklagenemnda. Behandlingen i sekretariatet er gratis. Men nemnda tar bare stilling til inkassokostnadene og inkassoforetakets framgangsmåte – ikke til om du faktisk skylder kreditor pengene.

Hjemmelen for en egen inkassonemnd ble tatt inn i inkassoloven § 22 med virkning fra 1. januar 2003. Ordningen bygger på en arbeidsdeling som fortsatt gjelder. Finanstilsynet (som het Kredittilsynet da nemnda kom) fører tilsyn med inkassoforetakene, men skriver selv at det ikke er et klageorgan og ikke tar stilling til tvister mellom inkassoforetak og skyldnere. De tvistene går til nemnda. Nemnda skal til gjengjeld sende sine uttalelser om brudd på inkassoloven til Finanstilsynet (§ 24), slik at tilsynet ser hvor det svikter.

Hvem som står bak inkassonemnda i dag

Inkassoloven forutsetter at nemnda opprettes ved avtale mellom inkassobransjens organisasjoner og Forbrukerrådet. I dag er inkassonemnda en del av Finansklagenemnda, som er opprettet ved avtale mellom seks parter: Forbrukerrådet, Finans Norge, Finansieringsselskapenes Forening, Verdipapirfondenes forening, NHO Mat og Drikke og Virke. Lovhjemmelen er fortsatt inkassoloven kapittel VII (§§ 22–27), og FinKN er et godkjent klageorgan etter godkjenningsloven.

Finanstilsynet gir inkassobevilling og «kan» sette som vilkår at foretaket skal være tilsluttet en nemndsordning (inkassoloven § 5). De aller fleste inkassoforetak er med, men sjekk lista over tilsluttede foretak på finkn.no før du sender klagen. Driver kreditor inn kravet selv, uten inkassoforetak, er det ikke et inkassoforetak å klage på.

Nemnda består i dag av en leder, professor Erling Hjelmeng, og fire faste medlemmer: to fra inkassonæringen og to fra Forbrukerrådet, i tillegg til fire varamedlemmer. Sammensetningen endres fra tid til annen. I den enkelte saken deltar som hovedregel lederen og ett medlem fra hver side.

Alle avgjørelser er offentlige og publiseres uten navn i FinKNs nemndregister og på Lovdata. Publiserte avgjørelser fra inkassonemnda kan leses her. Det er verdt å bruke dem. Finner du en avgjørelse der nemnda har sagt at salæret ikke kunne kreves i en situasjon som ligner din, er det et godt argument – både i klagen til inkassoforetaket og hvis saken senere havner i forliksrådet.

Hva inkassonemnda kan ta stilling til

Nemnda behandler tvister mellom forbrukere og inkassoforetak om forpliktelser etter inkassoloven, og om du må erstatte de utenrettslige inndrivingskostnadene. Klageadgangen gjelder blant annet:

• brudd på god inkassoskikk, for eksempel urimelig press eller oppringninger på sene kvelder
• mangler ved inkassovarselet eller betalingsoppfordringen
• for korte betalingsfrister
• størrelsen på inkassosalæret
• inndriving av et krav du har bestridt

I praksis handler de fleste sakene om ett spørsmål: hadde inkassoforetaket rett til å legge på salær og gebyrer? Inkassoloven § 17 sier at du ikke skal erstatte kostnadene hvis du hadde innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert, hvis foretaket har brutt god inkassoskikk, eller hvis reglene om varsel og betalingsoppfordring (§§ 9–11) ikke er fulgt. Betaler du innen fristen i inkassovarselet, kan det ikke kreves inkassosalær i det hele tatt.

Vilkårene for å få saken behandlet

Du må være forbruker. Kravet må gjelde kjøp av en vare eller tjeneste først og fremst til privat bruk. Næringsdrivende kan ikke klage på inkasso til FinKN. Den gamle artikkelen her sendte næringsdrivende til Finanstilsynet, men det fører ikke fram: Finanstilsynet registrerer henvendelser, men tar ikke stilling til tvister. For en bedrift er veien i praksis forliksrådet eller tingretten.

Klagen må ha gått til inkassoforetaket. Det holder ikke å ha protestert overfor butikken, utleieren eller den som mener å ha et krav mot deg. Skriv til inkassoforetaket, forklar hvorfor du mener salæret eller framgangsmåten er feil, og vent til foretaket har svart. Gjør det skriftlig, fordi du må kunne dokumentere både protesten og svaret når du klager videre.

Foretaket må være tilsluttet ordningen. Det er det som gir nemnda myndighet i saken.

Du må ha saklig interesse. Inkassoloven § 22 gir deg rett til nemndsbehandling når du har saklig interesse i saken, og en forbruker kan ikke avtale seg bort fra den retten. Har inkassoforetaket allerede strøket salæret du klaget på, er det sjelden noe igjen å vinne på en klage.

Inkassosaker FinKN ikke tar

Nemnda avviser saker der inkassoforetaket ikke er tilsluttet, der foretaket ikke har ferdigbehandlet klagen, og saker som er eller har vært behandlet i domstolene – også forliksrådet. En forliksrådssak som ble innstilt uten dom, kan likevel behandles. Inkassosaker kan i tillegg avvises når de er eller har vært hos namsmyndighetene. Klager som bare gjelder servicenivå, eller saker som hører under en offentlig klageordning, tas heller ikke.

Mens saken ligger i nemnda, kan den ikke bringes inn for domstolene (inkassoloven § 23). Unntaket er at en tvist om inndrivingskostnadene kan tas med når kreditor saksøker for hovedkravet.

Hva inkassoforetaket kan kreve i 2026

Alle salærene regnes ut fra inkassosatsen, som er 750 kroner fra 1. januar 2026 (inkassoforskriften § 1-1). Lett salær kan kreves når betalingsoppfordringen er sendt og fristen er ute. Tungt salær – det doble – kan først kreves når du har oversittet betalingsfristen i betalingsoppfordringen med mer enn 28 dager. Finanstilsynet regner det som 43 dager etter at betalingsoppfordringen ble sendt.

Beløpene gjelder forbrukerforhold (inkassoforskriften §§ 2-2 og 2-3). Er kreditor ikke momspliktig for det meste av kravet, kan det legges til et beløp som svarer til merverdiavgiften. Hele tabellen og hvordan du bestrider et krav, står i guiden til klage på inkassokrav.

Slik klager du til Finansklagenemnda Inkasso

Klagen sendes via FinKNs klageskjema på nett eller på papirskjema i vanlig post. Den gamle versjonen av denne artikkelen sa at du «må» bruke nettskjemaet – papir i posten går også. Det nemnda ikke tar imot, er klager på e-post.

En godt forberedt klage gir raskere behandling. Ta med:

• saksnummeret hos inkassoforetaket
• en kort forklaring på hva du mener foretaket har gjort feil
• hva du vil oppnå, for eksempel at salæret på 600 kroner strykes
• kopi av inkassovarselet og betalingsoppfordringen
• dokumentasjon på når og hvorfor du protesterte, og svaret fra inkassoforetaket

Hold tidslinjen stram. Nemnda vurderer saken ut fra dokumentene, og det som ofte avgjør, er datoene: når forfalt kravet, når ble varselet sendt, hvilken frist ble gitt, og når protesterte du. Tips om oppbygging og tone finner du i rådene om å skrive en god klage.

Saksgangen, gebyret på 250 kroner og tiden det tar

Den gamle artikkelen sa at det er gratis å klage. Det stemmer bare delvis. Sekretariatet sender klagen til inkassoforetaket, som svarer skriftlig, og du får kommentere. Denne delen koster ingenting. Sekretariatet kan avgjøre saken selv når det finnes fast praksis, foreslå en løsning, eller legge saken fram for nemnda.

Er du uenig i sekretariatets avgjørelse, kan du kreve at nemnda behandler saken. Da betaler du et gebyr på 250 kroner (per 2026), og både kravet og betalingen må være på plass innen 21 dager. Sender sekretariatet avgjørelsen torsdag 1. oktober 2026, er siste frist torsdag 22. oktober. Kommer betalingen for sent, faller retten til nemndbehandling bort. Noen veiledningssider på finkn.no nevner fortsatt 200 kroner, men saksbehandlingsreglene fra mars 2026 sier 250.

Resultatet skal foreligge innen 90 dager fra saken er tilstrekkelig opplyst med klage og tilsvar. Tiden før det kommer i tillegg.

Når inkassoforetaket ikke retter seg etter nemnda

Nemndas uttalelser er ikke rettslig bindende. Men får du helt eller delvis medhold, må inkassoforetaket gi begrunnet beskjed innen 21 dager hvis det ikke vil følge avgjørelsen. Kommer det ingen slik beskjed, er foretaket bundet.

Her rettet vi en feil i den gamle artikkelen. Den sa at du kan ta saken til retten «for den innklagedes parts regning» hvis foretaket ikke følger nemnda. Det gjelder banker og forsikringsselskaper etter finansforetaksloven § 16-3, men FinKN skriver uttrykkelig at plikten til å dekke sakskostnadene «gjelder ikke i inkassosaker». Det nemnda kan gjøre ved brudd på god inkassoskikk, er å pålegge inkassatoren å betale nemndas omkostninger i saken (inkassoloven § 25).

Nekter foretaket likevel å stryke salæret, har du to praktiske spor. Du kan betale hovedkravet og la kostnadene stå som et omtvistet krav, eller vente til kreditor eventuelt går til forliksrådet og bruke avgjørelsen der. En sak nemnda har realitetsbehandlet, kan også bringes direkte inn for tingretten (§ 23). Hva du gjør når en bedrift trosser en nemnd, er forklart i artikkelen om bedrifter som ikke følger avgjørelsen.

Hvorfor det lønner seg å gå til inkassonemnda først

Mener du at inkassoloven ikke er fulgt, og inkassoforetaket nekter å stryke kostnadene, anbefaler vi å bringe saken inn for nemnda selv, framfor å vente på at foretaket tar den til forliksrådet. Det er tre grunner til det.

For det første kjenner nemnda inkassoloven. I forliksrådet sitter tre medlemmer valgt av kommunen, uten krav om juridisk utdanning, og salærreglene er detaljerte. For det andre er kostnadsrisikoen lav: sekretariatet er gratis, og det eneste du kan komme til å betale i nemnda, er gebyret på 250 kroner. Taper du i forliksrådet, kan du bli pålagt å dekke motpartens gebyr på 2 071 kroner og enkelte andre kostnader (tvisteloven § 6-13). For det tredje får du en skriftlig vurdering du kan bruke videre.

Tidsaspektet teller også. Klage til nemnda avbryter foreldelsen av kostnadskravet, men ikke av hovedkravet, så en gammel gjeld kan fortsatt foreldes mens saken står. Reglene om foreldelse av krav forklarer når tre år er tre år.

Ny inkassolov er vedtatt, men ikke i kraft

Stortinget vedtok en ny inkassolov 22. mai 2026 (lov nr. 19). Per 30. september 2026 viser Lovdata at den ikke er trådt i kraft; tidspunktet fastsettes av Kongen. Til da gjelder inkassoloven fra 1988, og det er den paragrafhenvisningene i denne artikkelen viser til. Nemndsordningen videreføres i den nye loven, i kapittel 5 (§§ 39–43). Når den nye loven trer i kraft, endres paragrafnumrene.

Kontaktinformasjonen ble kontrollert i september 2026. Telefontidene avviker i ferier, så sjekk nemndas side før du ringer eller sender inn. FinKN oppgir ingen besøksadresse. Om hele ordningen, også bank og forsikring, kan du lese i oversikten over Finansklagenemnda.